“Plan for byutvikling” av Bror Wyller

Forfatter, poet og samfunnsdebattant

Først

Byutvikling, hva er det. Byutvikling må ses på som grønn. Grønn byutvikling må spille på de ressurser som er der fra før. Historien og naturen. Da kan utviklingen bli bærekraftig. Innovasjon må skje ut fra den foreliggende tilstand, verken mer eller mindre.

Så kan man drive en konservativ byutvikling, eller en radikal byutvikling ut fra dette. Høyres gamle slagord Forandre for å bevare, en type restaurering av byen som er, Arbeiderpartiets Trygghet i fellesskapet, en trygg by, SV’s Del godene, for eksempel i en bydel, det kommunistiske Tjen folket, Venstres Du er sjefen, være på parti med folk.

Jeg sier at alt man gjør må ha folkelig kredibilitet.

Oslo gjennom 1000 år, fra Middelalderbyen til i dag, har utviklet seg organisk, og i sprang. Paradigmeskifter har funnet sted, nye tider nye muligheter, fra små trehus i Middelalderbyen pluss praktbygg for kirke og stat, til Drabantbyer, til dagens fortetning, i dette vises nye ideologier hele tiden.

Et pluss er at det drives organisk arbeid gjennom dette feltet, at noen er med og planlegger og folk tas med på råd.

I dette feltet er det rom for nytenkning.

Innafor en del felter er det mulig å både spille på parti med det gamle og planlegge noe nytt, på den måten at Middelalderbyen ses som det første utgangspunktet, Kvadraturen som det andre, der Stortorvet er der alle avstander fra Oslo måles, her skal byen ligge!

Kvadraturen, som en ny by under Akershus, fra 1624, Christiania, et foredrag om en ny tid, Oslo festningeby under 30-årskrigen i Europa, Oslo ble befestet.

Dress og slips i kvadraturen fortsatt, Gamle Rådhus, Stattholdergården, her er det barokk stil, de bestemmende organer.

Rådhuset ble så flytta til Pipervika, og vi ser konturene av en mer åpen byutvikling etter 1814, der Oslo ble hovedstad i den nye unionen med Sverige, statsadministrasjonen lagt hit, det kongelige slott.

Ja, så begynte den store utbyggingen av murbyen Oslo 1880 1890, så ble det mer friere, og vi ser oss om i verden og kan ta for oss Carl Berners plass, nå en rundkjøring, en gammel flaskehals for trafikken ut av byen, Trondheimsveien, så ble det flere utfartsårer som Østre Aker vei og Djupdalsveien, trafikken flyter stille ut.

Et annet sted, en annen tid, Stortorvets gjestgiveri, bolighus fra år 1700, senere ble bygningen kjøpt av Mads Langaard, Frydenlunds bryggeri, 1882 omtrent, han laga serveringssted, som det er nå, Oslos storstue.

Oslo Ladegård, fra 1624, forsyningslager for Kvadraturen, er å betrakte som nok et praktbygg, og Oslos byutvikling ses herfra der Vaterlands bro fra 1654 forbandt det gamle Oslo med det nye Christiania.

Grønland ble handelsvei, og bindingverkshusene her ble bygd samtidig, fra 1624, en sentral fase i Oslo, de må bevares bedre enn de er nå.

Eksistensen av gråbeingårdene er der til beskuelse, fra 1890 rundt, Tøyen Sofienberg, og man bodde svært tett, vanskelig å forestille seg i dag, så ble drabantbyene bygd fra etter krigen, folk fikk mer rom. Kjøleskap var standard i OBOS.

Handelsvarer, sjokolade, var stort, brus, øl, tobakk, og vi ser inn til Helsfyr som er et senter for buss, og der fins høye hus til å flotte seg med på vei ned til sentrum, som blitt et panorama av storslagne bygg, Bjørvika.
Oslos bakgårder skal fortettes nå, kommunikasjonen rundt er å kunne bese som fin flyt i trikk og buss og bane og sykkel.

Man ser Oslo da i stort, til slutt.

Min plan går ut fra Stortorvets gjestgiveri, eid av Thon, kjøpt 1978, restaurert i samarbeid med Riksantikvaren, dermed kommer dette på banen som utgangspunktet, der møter kan holdes.

Stortorvets gjestgiveri, et storslagent bygg, gult, Grensen 2, der holdes det hoff for Oslo og dette er å betrakte som motoren i Oslo byutvikling videre, all makt samles i denne kafé! St. Halvards by!

Ikke et fjøs!

Byen med det store hjerte!